Faste

Kjetill.M.Moberg

på tur i Norge

Faste

Faste er å tilføre lite eller ingen fast føde i en periode slik at fordøyelsesorganene får hvile og kroppen må utnytte sine energireserver. Under faste vil det skje en viss rensing av vev og organer, og det er derfor viktig med rikelig væskeinntak. Faste kan være et første trinn til et sunnere kosthold.

Faste en historisk helsemetode høyaktuell i vår tid. Fasten som en vei til indre renselse og helse finnes beskrevet i de fleste religioner. Moderne vitenskaplige metoder viser at fasten kan kurere visse sykdommer og dessuten virker sykdomsforebyggende. Spesielt i vår tid da flertallet av menneskene i vesten lider av overforbruk av mat, stress, forgiftning, miljøødeleggelse, feilernæring og mangel på mosjon kan man gjennom faste befri kroppen fra overflødig fett, skadelige opphopninger og avfallsprodukter. Cellefornyelsen stimuleres, våre organer forynges og regenereres, og vårt fysiske og psykiske velbefinnende øker.

 

Naturligvis må man faste med fornuft og dømmekraft, og det må fremholdes at fasten like lite er en slankemetode som et universalmiddel. Riktig gjennomført er fasten imidlertid en ufarlig måte å fornye kropp og sjel på. Friske mennesker har som regel bare godt av å faste en uke et par ganger i året, men også mange syke har stor glede av faste som behandlingsmetode og botemiddel. En riktig gjennomført fasteperiode, helst under kyndig tilsyn, i et godt fastemiljø, med tilpassede drikker og næringstilskudd, blir en positiv og berikende opplevelse for de fleste mennesker. Vi kan gjøre mye for å holde oss friske og i fin form, selv i vår plagede og forgiftede verden. Fasten er et utmerket hjelpemiddel på veien til økt velbefinnende og bedre helse.”

(Sitat fra Dr. Karl Otto Aly ved behandlingsstedet Tallmogården i Sverige.)

 

Faste er en meget gammel helsemetode som er blitt mer og mer vanlig i det moderne samfunnet, både som behandling ved forskjellige sykdommer og som en del av det forebyggende helsearbeidet. Faste er å omstille kroppen til å utnytte sine energidepoter, og medfører dessuten en viss utrensing av kroppens indre organer. Under fasten må man ha et kontrollert inntak av væske og visse mineraler, vitaminer og sporstoffer. I saftfaste drikkes det hver dag mellom 2 og 3 liter av forskjellige drikker. I handelen dinnes det komplette fastepakker med alt man trenger for fasteperioder av forskjellig varighet. Den vanligste fasteperioden er på 6 - 7 dager. Før fasten bør man gradvis trappe ned matinntaket ved å spise lettfordøyelig vegetarisk kost i noen dager. Fasten avsluttes forsiktig med en gradvis opptrapping med lett kost over et par dager. Friske mennesker kan faste opptil tre uker, men langvarig faste bør bare foretas under tilsyn av lege eller en erfaren terapeut.

 

Hvorfor skal vi faste?

Vi som lever i den vestlige verden har en overflod av mat, drikke og nytelsesmidler. Vi har et fiberfattig kosthold med mye sukker og mettet fett, samtidig som de fleste av oss har stillesittende arbeid og får for lite mosjon. Det oppstår derfor lett en ubalanse mellom det vi spiser og det vi forbruker. Vi utsettes dessuten for stress, forurensinger og miljøgifter som påvirker kroppens funksjoner.

 

Fasten kan brukes som en ”storrengjøring” for at vi skal føle oss sprekere og mer opplagte, og for å bygge opp helsen vår. En fasteperiode kan meget vel være en overgang til en mer vegetarisk kost og sunnere vaner, samt som et middel til røykeavvenning. Innenfor den biologiske medisinen brukes faste som innledende behandling ved en rekke forskjellige sykdommer, og friske mennesker kan faste for å forebygge sykdom. Helseheimenes erfaring er at faste etterfulgt av vegetarkost er effektiv ved revmatiske lidelser, astma, allergi, kroniske infeksjoner, visse tarmsykdommer og høyt blodtrykk.

 

Hvem kan faste?

Friske mennesker kan faste i kortere perioder uten tilsyn av lege eller terapeut, og de bør da bruke fastepakker som sikrer en forsvarlig tilgang av væske, mineraler og sporstoffer. Faste skal derimot ikke brukes ved struma, tuberkulose, gikt, akutte infeksjoner, alvorlige nyresykdom, kreft, visse hjertefeil, diabetes, avmagring, spiseforstyrrelser og mentale sykdommer. Gravide, ammende kvinner og barn bør heller ikke faste. Er man i tvil skal man alltid kontakte lege først.

 

I hele fasteperioden tapes kalium gjennom urinen, og kaliumnivået i kroppen synker gradvis. Dette utgjør ingen fare for friske personer som faster i mindre enn en måned, men tapet bør likevel erstattes av kaliumrike safter fra rotfrukter, grønnsaker, frukt samt te av løvetannblader.

OBS! Da løvetannblader er vanndrivende bør de ikke anvendes ved urinsyregikt (podagra).

 

Under fasten stiger innholdet av urinsyre i blodet. Dette skjer både fordi det nydannes urinsyre, opplagret urinsyre mobiliseres, og at nyrenes utskilling av urinsyre synker midlertidig. De som lider av urinsyregikt og andre gikttyper kan få giktanfall, og disse må derfor faste etter spesielle metoder. Den som faster på egen hånd for første gang bør helst ta en legekontroll på forhånd.

 

Mens saftfaste betyr at man bare inntar flytende næring og ikke fast føde, kan man i en lett faste spise to daglige lettfordøyelige måltider bestående av f. eks. litt korngrøt, kokt ris eller poteter med masser av rå grønnsaker, og litt frisk frukt som mellommåltider. Kveldsmåltidet kan f. eks. være en grønnsakssuppe av miso eller plantebuljong tilsatt litt tangmel og hvit fisk. I en slik fasteperiode spiser man en lett og sunn kost uten kjøtt og melkeprodukter. Det er viktig å drikke rikelig vann og urtete (2-3 liter daglig) under hele fasten og unngå kaffe, alkohol og sort te.

 

En ukentlig fastedag: Hvis det er vanskelig å faste i lengre tid er en enkelt fastedag i uken et alternativ. Man kan f. eks. drikke et glass grønnsakjuice tre ganger daglig i stedet for de vanlige måltidene og ta noen rensende urter (som kapsler eller som dråper i litt vann). Drikk i tillegg en liter brenneneslete samt en liter kokt vann i løpet av dagen.

 

Hva skjer under en lengre fasteperiode?

Lengre fasteperioder bør bare skje under tilsyn av lege eller erfaren terapeut. Det er en fordel å bruke fastepakker som sikrer tilførsel av tilstrekkelig væske og elektrolytter (mineraler). Hvis man skal faste en uke eller to bør det være i en periode der man ikke har mange krav og forpliktelser. Helst bør man være for seg selv, slappe av, ta daglige spaserturer og gjøre annen lett mosjon, hvile og sove mye. Det er ikke lurt å planlegge en lengre fastekur samtidig med at man skal yte ekstra mye på jobben eller har det travelt i privatlivet. Noe av meningen er å ha ro og tid til ettertanke slik at man får skrudd av stress og forventninger.

 

1. FASTEDAG Man mister rikelig med væske og salt den første fastedagen, og man føler seg som regel sulten. Man kan også føle seg litt urolig og nedfor som følge av at blodsukkeret synker. Dette kan motvirkes gjennom å drikke urtete med en teskje honning eller et glass druesaft. Blodtrykket synker, kroppen begynner å forbruke fettvev og man går ned i vekt. Det kan oppstå hodepine, lett illebefinnende, hjerteklapp, lett svimmelhet og frossenhet. Man kan få behov for mye søvn og hvile.

 

2. OG 3. FASTEDAG Ubehagene fra den første dagen kan øke den andre og tredje dagen hos noen, mens andre ikke har plager i det hele tatt. For dem som får hodepine og annet illebefinnende kan litt honningvann og et klyster hjelpe. Det er viktig at tarmen tømmes ordentlig. Sultfølelsen avtar, men man kan føle irritasjon og det kan oppstå ubehagelig lukt fra munnen og huden. Skyll gjerne munnen med peppermynte- eller salviete og vær nøye med hygienen. Tørrbørsting, badstue og turer i frisk luft er bra, men unngå hard og utmattende trening. Vekten avtar, men ikke så raskt som det første døgnet. Vekttapet hos overvektige personer er ca 0,5 kg pr dag for menn og ca 0,4 kg pr dag for kvinner de første 1- 2 ukene.

 

4. TIL 7. FASTEDAG Nå begynner man å føle seg bedre, og søvnbehovet avtar. Fra og med fjerde fastedag pleier de fleste ubehagene å forsvinne, men man kan være litt glemsom og ukonsentrert. Blodtrykket fortsetter å synke og man kan bli frossen, og derfor er det viktig å mosjonere lett, gå turer, jogge lett, svømme eller lignende for å øke forbrenningen. Den sjette dagen stiger blodsukkerinnholdet igjen og de fleste føler seg mer vel. Optimismen tiltar og det oppstår energiutbrudd : Man kan få lyst til å sette inn bilder i album, rydde i skapene, gjøre storrengjøring eller andre ting man har kviet seg for å starte på.

 

2. FASTEUKE Den andre fasteuken føles for de fleste lettere enn den første. Nå går det av seg selv. Innimellom er man litt trøtt, men oftest er man glad, lett og opprømt. Nedbrytingen av fett fortsetter, og man har lettere for å fryse. Derfor er det viktig å holde seg varm når man faster. Et eventuelt høyt nivå av blodlipider, kolesterol og høyt blodtrykk normaliseres. Nedbrytingen av proteiner avtar etter ca. 10 fastedager. Nå kan det føles litt kjedelig å faste, og man lengter etter å få tygge igjen. Det er lett å slurve med væskemengden mot slutten av fasteperioden. Pass på å drikke nok!

 

Etter fasten sier mange at de ikke har følt seg så vel noen gang før i sitt liv. De får økt selvtillit og føler seg fysisk og psykisk sterkere. Kroppen er nå klar til å ta imot ny næring utenfra, og gjerne sunnere kost enn før. Det psykiske velværet øker, og man føler seg klarere og lettere til sinns; fornyet i både til kropp og sjel. Mange røykere opplever at det sterke behovet for tobakk forsvant i løpet av fasten uten større savn eller ubehag. Men husk at fasten må foregå med fornuft, og ved sykdom alltid under kyndig tilsyn! Hvis du følger disse reglene vil fasten føles som noe av det beste som har hendt deg både fysisk og psykisk, og du vil føle deg som et nytt og friskere menneske. Men tenk på at riktig kost er viktig også i fremtiden; feilaktige kostvaner kan fort bryte ned det som fastekuren har bygd opp. Hvor lenge varer så den gode effekten? Som etter alle storrengjøringer kommer det an på hvordan man lever i tiden etterpå. La fasten bli inngangsporten til et nytt og sunnere liv!

 

Kilde: